Kjærlighetstråden

Fordi.

I demandz a good reason.

Beklager, velger og holde det for meg selv, det er ikke påbudt og fortelle absolutt alt om seg selv på dette forumet.

Den er grei.

Fint, takk

Nintendofreak skrev:

Kakashi sensei skrev:Yay, jeg er en føleselsløs dott!

Fiksa den for deg :3

Hvordan våger du å sitere meg falskt!!! Jeg kommer ALDRI til å tilgi deg!!

mobil123 一匹狼 skrev:Hey, mener du at det er ille og ikke ha følelser? Har prøvd og bli kvitt følelsene mine hele livet mitt jeg og så sier du at det er ille? -.-

men vist du bekviter dine føleser, hva er poenget med livet da?

Jeg skreiv en dritlang post for å besvare det, men trykkte feil knapp og gikk bort fra siden... I hate myself.

Men du har rett SoL. uten følelser er det ingen vits å leve. (ikke kom med noe overdådig som "Hva er egentlig meningen med livet?")
Man føler seg aldri emr i live enn når følelsene dine løper løpsk i både den positive og den negative retningen.
Jeg hadde vært stupforelska i ei jente i flere måneder. Jeg turde ikke si noe, og som de fleste her vet, så er slike "avstandsforhold" som det der litt vanskelig. Du tør ikke si noe, så du sitter bare der og ser på at livet hennes tar de og de vendingene som f.eks nye kjærester og sånn. Det er litt hardt, men sånn kan det jo være. Uansett. Forestill deg det som skjedde med meg litt senere. Stupforelsket som jeg var i henne, var følelsene mine i spinn på den negative siden fordi jeg visste at jeg ikke kom til å få henne.
Men et par dager senere.. Det første kysset kom helt uvitende. Helt uten forvarsel. Ingen tenkte noe over det..
*smelter i nostalgien*

Følelser er viktige å ha, både på den dårlige og gode siden. Den som venter på noe godt, venter i alle fall ikke forgjeves.
Bare hang in there!

Må jeg virkelig svare på hvorfor følelser er ille?-.-

mobil123 一匹狼 skrev:Må jeg virkelig svare på hvorfor følelser er ille?-.-

Helst, ja :3

Nå nektet jeg på en måte og svare på dette til ninfreak da...

Ingen som tvinger deg^^
Men hadde vært litt greit å vite HVORFOR du ikke liker det, skjønner? :3

Nei, egentlig skjønner jeg ikke hvorfor det er så viktig. tell me why it is so important, then MAYBE ill say it.

Fordi at uten følelser så si meg.. hva er livet verdt?

Haha, enkelt. Livet er ikke verdt en dritt uansett om man har følelser eller ikke. For når man dør så er alt wasted uansett. alle de følelsene, einedelene eller hva f man klarte med livet det er wasted. Joa man kan skape noe for barna sine eller noe sånt å mens man fremdeles lever, men de dør også. Livets gang. Alt man gjør verken med eller uten følelser er wasted. Bare at uten følelser skjenner man ingen smerte.

1. Begynn med judo hos oss i LJK.
2. Få trøkt inn i skallen at smerte er godt.
3. Lev.

Men smerte får i alle fall MEG til å føle meg levende. Jeg NYTER livet når jeg er i smerte. Hvor enn Emo det høres ut, så er det sant. Jeg føler meg levende når det er smertefullt

Pain is a good thing. It lets you know you're still alive.

Nintendofreak skrev:1. Begynn med judo hos oss i LJK.
2. Få trøkt inn i skallen at smerte er godt.
3. Lev.

Jepp smerte er godt, og utføre på andre.

Sant reven smerte får enn til og føles levende, men ikke på en posetiv måte. Jeg vil heller gå rundt uten og føle smerte og tvile på min egen eksistens.

Ok, greit for meg. Men F*EN så kjedelig det må bli. Smerte og nytelse er som to sider av en mynt. Den ene kan ikke eksistere uten den andre.

Kjedelig? Det spørs. Selv om det og more seg er en følelse er det noe man aldri klarer og bli kvitt uansett. Så jeg vil alltid ikke kjede meg ihvertfall.

Og når det gjelder det du sier om at alt du gjør er wasted: Så langt gidder jeg ikke tenke. I det lange løp er vi alle døde, inkludert planeten vår. Men alt dette kommer til å skje etter at jeg har tatt på plankepysjen, altså ingenting å bry seg om for min del. Konsekvenser er en av de tingene man ikke bør tenke på i de fleste sammenhenger.

AKKURAT det samme gjelder smerten. Den er der og kommer alltid til å være der. Hvis du lever med den forsvinner den etterhvert. Hvis ikke, DEAL WITH IT. Og ikke sutre over det, det var ditt valg å ikke venne seg til den først som sist.

Spørs hva man vil tenke på det, jeg tenker jo så mye at jeg nesten burde bli en filosof. Men la oss tenke på det som ikke er wasted med livet da. For eksempel eifeltårent i paris. Vis han som konstruerte det tenkte at den aldri ville bli ødelagt(med mindre vis noen ødla den da, men liten sjanse med mindre det er krig) Trur du ikke han må ha følts seg mye mer motivert da? noe som aldri blir ødelagt... liksom?

Eiffeltårnet ble satt opp midlertidig for en festival, men de bestemte seg for å ikke selge det som skrapjern fordi det ble så flott. Phail argument is phail.